Vurdering og læring i norskfaget i dag

Etter innføringen av kunnskapsløftet i 2006 har det kommet en ny forståelse for ulike vurderingsformer sett i sammenheng med læreplanmålene.

Det har fra Utdanningsdirektoratet kommet nye forskrifter og flere nettsteder som gir lærere mulighet til å utvikle sin egen vurderingspraksis gjennom å få tilgang til ressurser og metoder. Vurdering

I dag forståes ofte sammenheng mellom vurdering og læring som en gjensidig prosess, mer enn to atskilte deler av elevens vei gjennom skolen. Det er fokus på at de ulike delene av læring og vurdering kan brukes gjensidig og kontinuerlig for å oppnå en mer helhetlig utvikling av eleven som menneske. Vurderingen skjer mer kontinuerlig og er med i alle deler, i stedet for å være en sluttsummering av et arbeid eller en periode, som et skoleår, altså summativ vurdering. 

Det er gjennom kunnskapsløftet lagt vekt på at læreren skal få mulighet til å utvikle sin egen vurderingspraksis, mot for eksempel tidligere vurderingspraksis som prosentfordeling av karakterer i en klasse eller på et trinn. Det er utviklet mange nye metoder og det finnes mange ressurser som er lagt lett tilgjengelig, slik at læreren lett skal kunne implementere og bruke disse i sin hverdag. Som lærer for voksne innvandrere er jeg kjent med at  www.vox.no har flere aktuelle ressurssider:

http://www.vox.no/epslanguage=NO 
http://www.vox.no/ metodisk veileding

Formativ vurdering er vurdering underveis og kan sammenlignes med veiledning. Metoden som brukes i formativ vurdering, består for en stor del i å identifisere og følge opp elevens læringsbehov. Det er med dette meningen at eleven skal bli mer selvstendig og selv få økt forståelse for hva som skal til for å nå læringsmålene. VOX, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk er en etat under kunnskapadepartementet, har særlig vekt på voksnes læring, og aktivt tatt i bruk formativ vurdering. vox.no vurdering for læring

 

Les mer om vurdering av voksne innvandrere her:

http://www.vox.no/upload/6761/Bergesen_SEC.pdf
http://www.vox.no/ oecd rapport

 

Det er i denne sammenheng fokus på hvordan operasjonaliseringen foregår. Det vil si hvordan læreren evner å ta i bruk metodene som ligger der, og sette de ut i bruk i sin undervisning og til sine elever slik at metodene fungerer som ment. Operasjonalisering er i Wikipedia http://no.wikipedia.org/wiki/Operasjonalisering definert som målbar variabel. Begrep som ord og uttrykk som en kan svare på uten fare for feiltolk blir definert som Operasjonalisering. Det er altså en anvendt metode og ved operasjonalisering gir man nøkkelbegrep et presist meningsinnhold og avgrenser fenomenet som skal undersøkes. Sett i en undevisningssammneheng blir det altså hvordan de metoder og ressurser læreren anvender, kan konkretiseres og etterprøves om de fungerer i forhold til elevens kompetanse.  

Kompetanse er ferdigheter. Elevene bruker fagkunnskap til å mestre stadig mer  komplekse situasjoner. VOX har sin:;
Vox - Veiledning til kompetansemålene:

I Fjørtofts videoforelesing; Hva er kompetanse  , kommer han inn på Blooms taksonomier (1956) og grad av forståelse. Bloom nevner sammenhengene; Gjøre- forstå, ikke gjøre- ikke forstå

Bloom rangerte fra: å vite, å forstå, anvende (lavere orden kunnskap) til  analyse, syntetisere, evaluere (beste orden kunnskap). Fjørtoft påpeker at en skal være forsiktig med en nivådeling som Bloomberg, men at det kan nyttes i utviklingen av undervisningsdesign der verb viser; Hva eleven gjør (handling), som igjen viser hva eleven forstår.  

Fjørtoft kommer også inn på Erickson; 3D læring. Der det i tillegg til 2D læring som er: 1.kunnskap: å vite. 2. ferdigheter: å gjøre, kommer 3.forståelse: å skjønne. Dermed kan kunnskap og læring overføres til annen kontekst.

Handlingsverb indikerer dermed kompetansetype fra det enkleste:

Kunnskap: beskrive, gjengi, eksempler. Via Ferdighet: bruke, skrive, lese, regne, teoretisk analyse. Til den tredje dimensjon som binder sammen kompetansetypene med Forståelse: anvende, sammenligne, videreføre, skifte perspektiv, forklare, vise empati.

I en språkforståelse, som ved norskundervisning for innvandrere, beveger det seg da fra overflateforståelse til dyp, varig forståelse.

Forståelse kan dermed graderes som seks grader og aspekt av forståelse, fra; forklare, fortolke, anvende, skifte perspektiv, vise empati og å vise selvbevissthet (metakognitiv bevissthet).

 I   undervisningsdesign   som inneholder planlegging og læringsdesign er sammenheng mellom vurdering og læring i fokus.